"Denne boka kan ikke beskrives,
den må ganske enkelt leses!"
Det er et spørsmål jeg har fått mange ganger det siste året: "Skal du ikke skrive ny en bok?" Ettersom det er jeg som har stilt spørsmålet, har svaret alltid vært det samme:"Jo, da! Jeg skal bare ut en tur først" Derfor skrev jeg Ferje til helvete. Dette er en liten og artig historie som jeg hadde problemer med å legge fra meg da jeg skrev den på senga.

EN ALDRI SÅ LITEN FORSMAK:

"...du er så fordømt ordentlig. Jeg tror ikke en fest med gutta verken hadde skadet sjelen eller ryktet ditt!" Stemmen hennes var mer hissig nå. "Andre mennesker fester hele natta, og får ikke en skramme, mens du skjærer deg når du skal fikse ei brødskive. Hun snudde seg og begynte å flytte ting umotivert rundt på oppvaskbenken. "Hvis ikke mora di var i live, ville jeg trodd at du var reinkarnert fra henne. Det er hun som har gjort deg sånn. Alt må være så forbanna riktig! Underbuksene må ligge med gylfen opp i skuffen, og melkekartongene med tuten ut i kjøleskapet. Ja, jeg er sikker på at du ikke liker stekt bacon fordi den er krøllete, og at du innerst inne har lyst til å ta frem en kam, og gre surkålen slik at alt ligger i riktig retning..."